Vestfold-Buskerud Dachshundklubb      

Øyesykdommer hos dachshund

 

PRA (progressiv retinal atrofi) er betegnelsen på en gruppe sykdommer som angriper synscellene i øyets netthinne. I utgangspunktet er netthinnen normalt utviklet og hunden har normalt syn, men på et tidspunkt starter en gradvis ødeleggelse av synscellene. Det finnes ulike varianter av PRA hos dachshunder

Katarakt er en blakking av øyets linse, altså tilsvarende 'grå stær' hos menneske

Diagnose kan stilles ved øyeundersøkelse foretatt en godkjent øyespesialist/øyelyser.

Øyelysing
På generelt grunnlag anbefales at hunder uansett rase øyelyses som ledd i kontrollprogram for arvelige sykdommer. Gentesting erstatter ikke øyelysing.

I Norge blir øyelysere autorisert av Den norske veterinærforeningen. Utdanning, eksaminasjon og vurdering av kandidater gjøres av en felles nordisk komite - NEEC (Nordic Eye Examination Committee) med representanter fra Norge, Sverige, Danmark og Finland.

Veterinærforeningens oversikt over godkjente øyelysere

NDFs anbefaling for avlshunder: Godkjent øyelysningsattest etter fylte 18 mnd, attesten skal ikke være eldre en 2 år (etter siste øyenlysning ved 5-års alder behøves ingen ny øyenlysning).

NEECs generelle anbefalinger
For avlsdyr: Årlig så lenge de brukes i avl, første gang ved ett års alder
Øvrige hunder: Ved 1, 3 og 7 års alder.

Avlsanbefalinger
Avlsanbefalinger vedtatt av gruppen av autoriserte attestutstedere for arvelige øyesykdommer (rev 2013) - Last ned

Katarakt, medfødt
Hunder med medfødt katarakt bør ikke brukes i avl. Hunder med misdannelse i linsen, herunder lenticonus og linsecolobom bør ikke brukes i avl. Unntak er hunder med katarakt hvor klar, ikke-arvelig årsak til katarakt kan påvises

Katarakt, utviklingskatarakt
Hunder med arvelig katarakt bør ikke brukes i avl. Unntak er hunder med fremre Y-sømskatarakt (på attesten avkrysset som «ant.sut.l»), disse kan med forsiktighet brukes i avl hvis de ellers representerer gode avlsdyr. De bør da parres med hund fri for tilsvarende katarakt.

Feilstilte øyehår (distichiasis/trichiasis/ektopisk cilium)
Hunder med ektopiske cilier eller med uttalt grad av distichiasis/trichiasis bør ikke brukes i avl. Hunder med moderat grad av distichiasis kan brukes i avl, men bør fortrinnsvis parres med hund fri for lidelsen.

Progressiv retinal atrofi (PRA) – ulike typer
Hunder med PRA, uansett form, bør ikke brukes i avl. Hvis defektgenet ikke er identifisert og det ikke finnes gentest, gjelder at hund med PRA, dens foreldre, søsken og avkom ikke bør brukes i avl. For hunder som gentestes gjelder andre anbefalinger, avhengig av nedarvingsmønster. 

For følgende sykdommer gjelder at affisert hund ikke bør brukes i avl:
Okulær melanose (melanocytisk glaukom)
Idiopatisk Keratitt (Keratitis punktata)
Kronisk superfisiell keratitt (pannus, pannøs keratitt)
Keratoconjunctivitis sicca vurdert som arvelig
Netthinneløsning som regnes å være arvelig betinget
Sykdommer i netthinnen inkludert, men ikke begrenset til:
 - Multifokal retinopati
 - Canine multifocal retinopathy (CMR)
 - Ceroid lipofuscinose
 - Retinal pigmentepitel-dystrofi (RPED)

Relevante øyesykdommer hos Dachshund
(Fra NEECs avlsanbefalinger)

Langhåret Dachshund
Progressiv retinal atrofi (PRA)
Idiopatisk keratitt (Keratitis punctata)

Langhåret Dvergdachshund
Cone-rod dystrophy (Cord1) – en form for PRA
Generalisert PRA

Strihåret dachshund
Tapp-stav dystrofi (dagblindhet)
Progressiv retinal atrofi (PRA)
Utviklingskatarakt

Korthåret dachshund
Utviklingskatarakt
Progressiv retinal atrofi (PRA)

Korthåret dvergdachshund
Cone-rod dystrophy (Cord1) – en form for PRA

Annet

 NKK vil slutte å registrere resultater av DNA-testen for Cord1-PRA i DogWeb, på grunn av stor usikkerhet rundt bruk av testen i avlsarbeidet (mai 2013). Les brevet fra NKK

 Artikkel fra Forskningsforum Hund - Genet for dagblindhet hos dachs er funnet

 Informasjon fra NKK om dagblindhet (CDR-PRA) hos dachshund

 Informasjon fra NKK om test for Cord-1 PRA januar 2014:

Tvil rundt gyldigheten av DNA-test for Cord1-PRA
Kristin Wear Prestrud, veterinærkonsulent i NKK

I den seinere tida har det kommet fram informasjon gjennom ny forskning som sår tvil rundt DNA-testen for Cord1-PRA (cone-rod dystrophy). Nye prosjekter viser at PRA-sykdommen cord1 opptrer delvis uavhengig av den mutasjonen man tester for (RPGRIP1 ins44), noe som gjør at denne mutasjonen ikke kan brukes for med sikkerhet å bestemme arveanlegg for PRA slik vi tidligere trodde.

Dette betyr ikke nødvendigvis at DNA-testen er helt verdiløs, men den bør brukes med stor forsiktighet i avlsarbeidet siden den ikke påviser selve mutasjonen som gir PRA.

Det er flere muligheter til forklaring på hvorfor cord1 kom opp som sannsynlig mutasjon for PRA.

  1. Det kan hende test-mutasjonen ligger svært nært sykdomsmutasjonen, og dermed nedarves sammen med denne i noen populasjoner. Dette gjelder i så fall for den populasjonen som dannet grunnlaget for dokumentasjonen bak DNA-testen, og kan ha «lurt» forskerne til å tro de hadde funnet den eksakte mutasjonen. I så fall kan man se på mutasjonen som en markør (indikasjon) for den egentlige mutasjonen somforårsaker cord1-PRA. Markørtester kan ikke registreres sentralt i DogWeb, fordi de ikke har en 100 % sikker assosiasjon med sykdomsgenet. Kun tester som påviser selve sykdomsgenet kan registreres sentralt i DogWeb.
  2. Testmutasjonen kan være en risikofaktor for PRA, slik at den har vært til stede hos en del hunder med cord1-PRA. De hundene i den opprinnelige cord1-studien som utviklet PRA, har da vært blant disse – mens dette ikke nødvendigvis stemmer for andre hunder. I så fall kan cord1 gi noe informasjon, nemlig om enrisiko, men gir ikke hele svaret og man veit ikke hvilke andre gener som i så fall er involvert.

Begge disse mulighetene medfører stor usikkerhet rundt bruk av den nåværende cord1-testen i avlsarbeidet, og NKK har følgelig bestemt at sentral registrering av resultater fra denne testen i DogWeb vil opphøre.

Vi vil heller ikke lenger anbefale dere å legge for stor vekt på denne DNA-testen i avlsarbeidet. Det er svært vanskelig å vite hvilken vekt man skal legge på et testresultat som kun er en risikofaktor, når man ikke kjenner til hvor mange eller hvilke andre gener som er involvert, og de ulike genenes innbyrdes betydning.

Kilder:
Opprinnelig publikasjon av testen/mutasjonen: Miyadera, K. et al (2012). Multiple mechanisms contribute to leakiness of a frameshift mutation in canine cone-rod dystrophy. PLOS ONE; 7 Les artikkelen

Ny publikasjon:Kuznetsova, T. et al (2012). Exclusion of RPGRIP1 ins44 from primary causal association with early-onset cone-rod dystrophy in dogs. Investigative Ophthalmology and Visual Science; 53 Les artikkelen